Feiging!!!

Det finnes ikke noe verre enn å tape fordi jeg feiger ut og ikke bruker egne argument fordi jeg er redd for å overkjøre noen. Da sitter jeg igjen med ett lite ord som dunker rundt inni den tomme hjernen min: IDIOT, IDIOT, IDOT!! Når jeg har lyst til å sitte i næringskomiteen i kommunestyret, og vet jeg har tunge og vektige argumenter for å få det, men velger å ikke bruke dem for å være høflig, da kan jeg bare ha det så godt!! Da har jeg fortjent IDIOT-dunking inni hodet leeeeeeeeenge! Så ender jeg opp i oppvekstkomiteen istedet, enda jeg er den eneste i kommunestyregruppa som har reelle argument for å ikke sitte der! IDIOT, IDOIOT, IDIOT. Når jeg får det til å se ut som om det er nødvendig med kvotering for å få en fornuftig fordeling av alder og kjønn i politikken, da er det grunn til å spørre om det i det hele tatt er noe på innsiden av hodeskallen, annet enn det lille ordet som spretter rundt: IDIOT, IDIOT, IDIOT. ( Å den som prøver å si noe om at kvotering er nødvendig, bør holde seg langt unna meg en stund!!!) SÅ hvorfor ikke ta styringa i diskusjonen, sørge for en ryddig diskusjon om representasjon i utvalgene, istedet for å sitte å nikke å prøve forsiktig å holde på sitt, helt til det er like greit å gi seg - jo, magefølelsen sier at her må man være forsiktig, ikke overkjøre, bare være med: IDIOT, IDIOT, IDIOT!!!