et snev av hektisk

Man vet at livet har blitt litt for hektisk når
- man kommer i kirka til samtalegudstjeneste og blir overrasket over hva sønnen som er konfirmant har på seg
- datteren på fire år roper på pappa istedet for mamma når hun ikke finner pannebåndet sitt
- tanken på at slike ting som middag og kjøring på fotballtrening tilhører hverdagen dukker opp i hodet sånn ca i to-pausen på jobben
- det eneste man klarer å tenke på når naboene kommer på overaskende kaffebesøk er om det er mulig å finne noen stoler i rotet som de kan sette seg på

og dessuten har jeg begynt å male kjøkkentaket.................

en litt sørgelig dag

Verden er full av små hindringer som av og til rotter seg sammen og blir til store hindringer som det føles umulig å komme gjennom. En av disse hindringene er Tid og en annen er Avstand. Disse er i perioder plagsomt aktive i mitt liv, og gjør at det blir vanskelig å få fylt livet med de tingene jeg helst vil at livet skal fylles med. Det finnes tantebarn som har lært seg å gå uten at jeg har fått sett det, det er uendelig mange kopper kaffe som skulle vært delt som ikke en gang blir kjøpt fordi jeg ikke er der de menneskene jeg skulle delt koppen med er, det er fadderbarn som har hatt ballettforestilling uten at jeg fikk se det, det er bursdager som feires uten at jeg kan være med, det er luer som skulle vært funnet, det er klemmer som skulle vært gitt ut, det er morsomme kjærringfrisyrer som skulle vært sett før de vokser ut. I dag er listen min uendelig lang med ting som mangler i livet akkurat nå. Å det verste er at akkurat nå ser jeg ikke hvordan jeg skal bli kvitt disse ekle hindringene som ligger som en klam ekkel sur oppvaskklut i magen.......jeg skulle kanskje ikke spist oppvaskkluten....

barneoppdragelse

Av og til blir jeg faktisk litt i tvil: kanskje barneoppdragelse ikke er så lurt likevell....
Når den svært sjarmerende 4-åringen i huset slår seg vrang, og mor selvsikkert slår fast at "nå må du roe deg ned å høre etter, ellers kan ikke vi bli med på skitur!", og den ønskede effekten av kraftuttalelsen ikke foreligger :4-åringen som ikke er fullt så sjarmerende lenger hverken roer seg eller hører etter. Ja, da har mor i huset ikke noe valg, da må både hun og 4-åringen bli hjemme. Etter at skrikingen har gitt seg, og 4-åringen har innsett realitetene i at det ikke blir noen tur i dag, setter hun seg ved kjøkkenbordet med perlene, og nynner og koser seg med å lage et hjerte til mormor. Det er da - mens jeg, som da er mor til den lille damen, står på hue ned i kleskorga, og drømmer om ski på bena og kakao i hytteveggen, og hører på synderen som nynner og koser seg - at det slår meg at neste gang skal pappan få drive med barneoppdragelsen her i gården.......

god morgen

Så er man altså på jobb, klokka viser 06.23, og her har jeg sittet en halvtime allerede...Ganske merkelig, ganske stille og vanvittig effektivt. Kanskje det hadde vært mulig å flytte denne morgentimen til litt lengre utpå dagen, så slapp man å stå opp så tidlig for å få den med seg?? Ikke det nei, da tror jeg sannelig jeg skal vurdere å bli et A-menneske, det er utrolig hva en får gjort når en sitter helt alene, det er liksom ikke så mange andre alternativer enn å jobbe. Man kan selvsagt ta en kopp kaffe sammen med seg selv, men jeg er liksom sammen med meg stortsett hele døgnet, så det er begrenset hvor lenge det er interessant. Seng har vi ikke på jobb, så soving inngår heller ikke i valgmulighetene. Ingen gode bøker, så synke-sammen-i -en-stol-å-gli-inn-i-boka er heller ikke mulig. Nei, her er det jobbe, jobbe og jobbe som funker. Å det skal jeg sannelig gjøre!

tiddelibom

Det snør og det er fredag. I det store og hele betyr det at sjansen for at det er skiføre i helga øker for hvert sekund som går. Og da øker sjansen for at det er mulig å få til en skitur eller to i helga i samme fart. Tiddelibom hurra!