valgets kvaler

Det er noe spesielt med våren. Selv om arbeidsoppgavene skriker mot deg fra alle kanter, gir det en egen ro å betrakte at "atter som eit under nytt liv av daude gror". Og den gode følelsa når gjerdene er ferdig overhalt og klare for å ta imot dyra. Og den gode kriblinga når det spretter lam rundt omkring i fjøset. Og det er utrolig mye trygghetsfølelse i høstrugen som vokser og gror. Og når lilleprinsessa i tillegg bærer stolt rundt på en kaninunge som hun må være mamma for, fordi ordentligkaninmora har dødd. Ja, da er jeg et øyeblikk trygg på at jeg har gjort et rikig valg med å velge å være der jeg er og velge å drive med det jeg gjør. Og det gjør godt, for tvilen kan av og til være slitsom....

Hva skjer med verden

Jeg bare lurer - hvis man ikke skal kunne få lov til å være ute til kl. 23 på en fredagskveld når man er 16 år uten å risikere å bli slått ned fordi den du passerer i gata var litt irritert på ett eller annet - hva sier det om verden vi lever i? Å hva tenker man som 16-åring om denne verden når sånt skjer? Siden jeg er mor til en 16-åring som har opplevd dette hadde jeg vært taknemlig for noen gode svar. Jeg vet nemlig ikke helt hva jeg skal si...eller tenke...eller gjøre....

bekymret

Jeg har ikke lest et ord i ei bok siden juleferien. Jeg er litt bekymret: kanskje hjernen min har dødd?

Prinsessen i huset har akkurat lagt seg, å så hører jeg fra rommet: Mamma, æ lure på ein teng om når beibian kjæm ut av rompa! Akkurat da har jeg mere lyst til å fortsette å henge opp klær enn å prøve å gi gode forklaringer om alt dette finurlige som har med barn og tilblivelse å gjøre. Hvorfor kunne ikke vårherre valgt storkemetoden, den er da så mye enklere å forklare for femåringer.Men alle pedagogiske og moderlige gener sier at klart barnet må få svar. Det er jo ikke så enkelt å få sove heller hvis en lurer på noe. Så jeg tusler bort til prinesessens sengekant. Ja prinsessa mi, ka lurt du på. Jo, mamma, koffer har beibian sånn plastarmbånd på sæ når dæm kjæm ut??.........Barneskirenn!!!

stolt!!!

Æ klart det! Kjørd frå klevask, meddagsræsta å ainna rot, tok på mæ skia å gikk en times tid i lysløypa. Det va rætt å slætt fantastisk, heilt stilt, lysan fra Trondheim over fjorden, stjerneklart, eineste problemet va at æ hørd kor andpusten æ vart...Å når æ kjæm heim gjær det itj så my om det e litt rotåt heller, sjø! Bære prøv det!

Dette er en regel: ingen får lov til å flytte bloggen sin uten å si fra til meg! Egentlig syns jeg at det burde være en regel at ingen får lov til å slutte å blogge uten at jeg har sagt fra heller, men den blir vel litt drøy??

levende?

Når det føles meningsløst at juleferien er over og hverdagen begynner, er det da på tide å stoppe opp å tenke litt? Eller?