fredag 14. mars 2008

en litt sørgelig dag

Verden er full av små hindringer som av og til rotter seg sammen og blir til store hindringer som det føles umulig å komme gjennom. En av disse hindringene er Tid og en annen er Avstand. Disse er i perioder plagsomt aktive i mitt liv, og gjør at det blir vanskelig å få fylt livet med de tingene jeg helst vil at livet skal fylles med. Det finnes tantebarn som har lært seg å gå uten at jeg har fått sett det, det er uendelig mange kopper kaffe som skulle vært delt som ikke en gang blir kjøpt fordi jeg ikke er der de menneskene jeg skulle delt koppen med er, det er fadderbarn som har hatt ballettforestilling uten at jeg fikk se det, det er bursdager som feires uten at jeg kan være med, det er luer som skulle vært funnet, det er klemmer som skulle vært gitt ut, det er morsomme kjærringfrisyrer som skulle vært sett før de vokser ut. I dag er listen min uendelig lang med ting som mangler i livet akkurat nå. Å det verste er at akkurat nå ser jeg ikke hvordan jeg skal bli kvitt disse ekle hindringene som ligger som en klam ekkel sur oppvaskklut i magen.......jeg skulle kanskje ikke spist oppvaskkluten....

3 kommentarer:

Rannveig sa...

Vet ikke om det hjelper, men jag fant lua mi idag til mårran. Også drømte jeg om deg inatt. Du skulle flytte. For du hadde lyst til "å drive gård sjøl". I Leksvika. Du var egentlig ganske rar i den drømmen... Men om du skulle finne på å flytte for å drive gård sjøl, syns jeg du kunne flytte litt nærmere tigerstaden.

isla sa...

Men nå er det vaffal ikke lenge til vi ser deg! Obs, obs: De små som har lært å gå er glade i å skremme folk for tida (Bø! Tadeeeei!). Bare så du er advart.

annesand sa...

Og vi er i allefall glad for å få ha delt en dag med deg og sjarmisen på 4. Kaffe fikk vi delt også!