Pass på!!!!

Nå er det 1. desember og adventstia er offisielt i gang. Håper ingen går i fella men passer seg for den......

- Kjøkkentaket må ikke vaskes, men Jul i blåfjell, Linus i Svingen og kakao med krem må oppleves.
- Sju sorter uspiselig julekjeks må ikke bakes, men kakedeig må spises og masse mjøl søles.
- Alle kroker må ikke være rene, men alle venner bør få en kopp julete og en god prat.
- Vegglampettene må ikke vaskes, men masse levende lys må tennes.

.....så skal alle sammen snart få feire jul igjen!

Vera

Så har klimautfordringene kommet til døra mi. Kommer ikke til kosehandlehyttetur i Åre på grunn av ekstremværet Vera. Har du sett på maken. Angrer på at jeg ikke tok sykkelen istedet for bilen til jobben i fjor....

til ettertanke

Av og til er det hyggelig at ting ikke blir så ille som man har trodd på forhånd - spesielt når det handler om en hel uke av livet mitt. Tårer i Auswitch, fnising på hotellrommet, seine netter, trøtte morgenfjes, småkjærester, masse gode klemmer, sliten bussrompe, panikk i gruveheis, koselige røykepauser, spennende bok - hva mer kan en ønske seg av en klassetur??

Mens vi venter på ferga...

På tur til Polen, nærmere bestemt Krakow, i en buss med 80 ungdommer, en do som ikke fungerer, en streng bussjåfør og en ferge som vi ikke kan kjøre ombord på ennå. Nattens utsikter er 4 timers forsøk på søvn i en vindusløs lugar i vuggende sjø. Perfekte utsikter for en landkrabbe med klaustendenser....Man kan av og til lure på hva man ga seg ut på den dagen man valgte å tiltre rollen som mor. Ja ja, det handler vel om å gjøre det beste ut av det: passe på å ha de siste kapitlene i den nye Dan Brown boka igjen til en har krøpet under dyna, prøve å engasjere seg minst mulig i alle mulige og umulige avvik fra normal oppførsel som observeres, og glede seg til å avslutte den første klasseturen som foreldrerepresentant...og sørge for at den neste klasseturen blir pappan sin oppgave....

Høstfjellet er en fin ting. Spesielt når den inneholder elementer av barna mine, mannen min, venner, bålrøyk og fjell.
Den gode følelsen når føttene har gått kilometer på kilometer og 11 (snart 12) åringen er kjempefornøyd med å ha vært med på voksenturen i fjellet.
Seieren for femåringen som klarte å komme seg opp på fjelltoppen selv om det så uoverkommelig langt og bratt ut i starten (det er dessuten utrolig hvor langt en kan gå når pappan har en hel pose med sure sild i lomma som porsjoneres ut etterhvert).
Roen som senker seg når alle har grilla pølsa si og fått kakaokoppen sin rundt leirbålet.
Varmen som brer seg i kroppen når en skifter ut de våte ullsokkene og den utsvetta t-skjorta med tørre sokker og ulltrøye.
Hylet som høres når 5åringen har sjekka om det går ann å gå ut i vannet så det rekker helt til knærene - og det viser seg at det tålte faktisk ikke støvlene og regnbuksa - elendig utstyr!!! (sannelig godt at det var noen som viste at det ikke gikk an og tok med et ekstra helskift...)
Åsså er det vinden, regnet, sola, mosen, halvfrosne tyttebær, fisk som vaker - eller var det et insekt?, vierkratt, blautmyr, bålrøyk - skjønner ikke at det går an å leve uten å oppleve dette...

Ferien over! Hurra!

Når er egentlig sommerferien over? Når jeg kommer hjem fra 3 ukers ferie i Mexico? Når setersessongen er over? Når lista i hodet over alt som må gjøres og ordnes etter ferien er så lang at det ikke lenger er plass inni hodet? Når det ikke kommer flere sommerferiegjester *snufs* ? Når minstejenta SAVNER barnehagen? Når både sauer og kyr er alle andre steder enn de er tenkt til å være? Når skolen starter? Når kleshaugen i gangen er så stor at det ikke går ann å komme inn døra? Når ingen lenger husker om det er melk og smør i kjøleskapet på Setran...eller hjemme...eller i bilen.. eller..eller...

Sannelig blir det godt å komme i gang med det vanlige dagliglivet igjen. Sommerferie kan være litt slitsomt, spesielt over lang tid. Når kontrollfriken i magen min virkelig mister kontrollen og lar alt flyte, er det lett å bli sjøsyk gitt. Så idag var det godt å stå opp tidlig, stresse ivei til barnehagen og jobb, og sannelig gleder jeg meg til å komme hjem og vaske klær og hus!

et snev av hektisk

Man vet at livet har blitt litt for hektisk når
- man kommer i kirka til samtalegudstjeneste og blir overrasket over hva sønnen som er konfirmant har på seg
- datteren på fire år roper på pappa istedet for mamma når hun ikke finner pannebåndet sitt
- tanken på at slike ting som middag og kjøring på fotballtrening tilhører hverdagen dukker opp i hodet sånn ca i to-pausen på jobben
- det eneste man klarer å tenke på når naboene kommer på overaskende kaffebesøk er om det er mulig å finne noen stoler i rotet som de kan sette seg på

og dessuten har jeg begynt å male kjøkkentaket.................

en litt sørgelig dag

Verden er full av små hindringer som av og til rotter seg sammen og blir til store hindringer som det føles umulig å komme gjennom. En av disse hindringene er Tid og en annen er Avstand. Disse er i perioder plagsomt aktive i mitt liv, og gjør at det blir vanskelig å få fylt livet med de tingene jeg helst vil at livet skal fylles med. Det finnes tantebarn som har lært seg å gå uten at jeg har fått sett det, det er uendelig mange kopper kaffe som skulle vært delt som ikke en gang blir kjøpt fordi jeg ikke er der de menneskene jeg skulle delt koppen med er, det er fadderbarn som har hatt ballettforestilling uten at jeg fikk se det, det er bursdager som feires uten at jeg kan være med, det er luer som skulle vært funnet, det er klemmer som skulle vært gitt ut, det er morsomme kjærringfrisyrer som skulle vært sett før de vokser ut. I dag er listen min uendelig lang med ting som mangler i livet akkurat nå. Å det verste er at akkurat nå ser jeg ikke hvordan jeg skal bli kvitt disse ekle hindringene som ligger som en klam ekkel sur oppvaskklut i magen.......jeg skulle kanskje ikke spist oppvaskkluten....

barneoppdragelse

Av og til blir jeg faktisk litt i tvil: kanskje barneoppdragelse ikke er så lurt likevell....
Når den svært sjarmerende 4-åringen i huset slår seg vrang, og mor selvsikkert slår fast at "nå må du roe deg ned å høre etter, ellers kan ikke vi bli med på skitur!", og den ønskede effekten av kraftuttalelsen ikke foreligger :4-åringen som ikke er fullt så sjarmerende lenger hverken roer seg eller hører etter. Ja, da har mor i huset ikke noe valg, da må både hun og 4-åringen bli hjemme. Etter at skrikingen har gitt seg, og 4-åringen har innsett realitetene i at det ikke blir noen tur i dag, setter hun seg ved kjøkkenbordet med perlene, og nynner og koser seg med å lage et hjerte til mormor. Det er da - mens jeg, som da er mor til den lille damen, står på hue ned i kleskorga, og drømmer om ski på bena og kakao i hytteveggen, og hører på synderen som nynner og koser seg - at det slår meg at neste gang skal pappan få drive med barneoppdragelsen her i gården.......

god morgen

Så er man altså på jobb, klokka viser 06.23, og her har jeg sittet en halvtime allerede...Ganske merkelig, ganske stille og vanvittig effektivt. Kanskje det hadde vært mulig å flytte denne morgentimen til litt lengre utpå dagen, så slapp man å stå opp så tidlig for å få den med seg?? Ikke det nei, da tror jeg sannelig jeg skal vurdere å bli et A-menneske, det er utrolig hva en får gjort når en sitter helt alene, det er liksom ikke så mange andre alternativer enn å jobbe. Man kan selvsagt ta en kopp kaffe sammen med seg selv, men jeg er liksom sammen med meg stortsett hele døgnet, så det er begrenset hvor lenge det er interessant. Seng har vi ikke på jobb, så soving inngår heller ikke i valgmulighetene. Ingen gode bøker, så synke-sammen-i -en-stol-å-gli-inn-i-boka er heller ikke mulig. Nei, her er det jobbe, jobbe og jobbe som funker. Å det skal jeg sannelig gjøre!

tiddelibom

Det snør og det er fredag. I det store og hele betyr det at sjansen for at det er skiføre i helga øker for hvert sekund som går. Og da øker sjansen for at det er mulig å få til en skitur eller to i helga i samme fart. Tiddelibom hurra!

coaching

Coaching er faktisk spennende. Det handler om å øve seg i å spørre mer enn man svarer (Enig med alle som her stopper opp, tar en kunstpause og sier: det høres ut som en umulighet for deg). Det handler om å tvinges til å tenke på alle mennesker som lærende som selv kan ta ansvar og selv har de svarene som trengs. Det handler om å akseptere at en selv har fordommer liggenede å ulme langt der bak som bør tas fram og ristes litt på av og til. Å det funker - 15 voksne mennesker i et rom som alle tvinges til å gå i seg selv, reflektere og prøve å endre det en ser hos seg selv som kanskje ikke er så lurt hverken for seg selv eller andre. Spennende, jeg gleder meg til fortsettelsen, skal se jeg blir et godt menneske til slutt..................